Riksvåpen
Riksvåpenet er ikke en del av Departementenes designprogram, men DSS kan bistå med veiledning.
Henvendelser vedrørende riksvåpenet og kronede statlige emblemer rettes til Protokollavdelingen i Utenriksdepartementet
Om riksvåpenet
De viktigste bestemmelsene i den kongelige resolusjon av 19. mars 1937 om «Noregs riksvåpen» er som følger:
1. Noregs riksvåpen er ei upprett gull-løve på raud grunn med gullkrone på hovudet og gullskjeft sylvøks i framlabbane.
2. Riksvåpnet skal vanleg ha skjoldform. Over skjolden skal vanleg stå ei kongekrone med rikseple og kross.
3. Alle teikningar til riksvåpnet til bruk for offentlege institusjonar må bli godkjende av Utanriksdepartementet, so framt dei ikkje er eller blir fastsett av kongen.
Norges riksvåpen er en gull løve på rød bunn med gullkrone på hodet og en gullskjeftet sølvøks i forlabbene.
For produksjon i farger: rød, gull og sølv og rød, gul og hvit
Versjon med gull/sølv er uegnet til visning på skjerm.
Beregnet til enfarge-trykk (primært sort). Det finnes en egen versjon for gulltrykk.
Når riksvåpenet brukes, skal det fremtre på en korrekt og verdig måte og vanligvis stå øverst til venstre eller øverst midtstilt i forhold til annet innhold eller tekst.
Riksvåpenet som er brukt på A4 papir, for eksempel til brevark bør normalt ikke overstige 25,5 millimeter i høyde.
Når riksvåpenet brukes sammen med andre etaters merker eller emblem, skal riksvåpenet alltid gis forrang.
Når riksvåpenet benyttes sammen med tekst (f.eks. navnet på institusjon) må teksten aldri settes over kronen og normalt ikke stå høyere enn kronens underkant. Under enhver omstendighet skal det aldri være noe annet motiv eller skrift som står jevnhøyt med eller høyere enn kronens høyeste punkt, d.v.s. korset.
Riksvåpenet og kongekrona må ikke samstilles med andre emblemer eller få tilføyelser av heraldisk karakter uten særskilt tillatelse av Utenriksdepartementet. Våpenet og krona bør som regel holdes isolert fra andre billedlige fremstillinger.
Riksvåpenet i farger skal normalt plasseres på hvitt underlag.
Rød: Pantone 185 C, Lab: 50,77,49, sRGB #ea0029 (234,0,41)
CMYK (FOGRA39): 0,100,81,0
Gul: Pantone 115 C, Lab: 88,2,82, sRGB: #fed925 (254,217,37),
CMYK (FOGRA39): 2,12,88,0
Gull: Folie er best egnet, men Pantone 874 C kan brukes som erstatning
Sølv: Folie er best egnet, men Pantone 877 C kan brukes som erstatning
RGB/CMYK-fargeverdiene er basert på Lab-verdiene til Pantone-fargene. Adobes fargemotor er benyttet til konverteringen.
TRYKKSAKER
Ved gjengivelse av riksvåpenet på trykk kan det i tillegg til rødt brukes enten metalltinktur (gull og sølv) eller farger (gult og hvitt). Gull og sølv bør forbeholdes trykksaker av høy teknisk kvalitet. I trykksaker kan det bli nødvendig å justere fargeverdiene avhengig av underlaget f.eks. ved bruk av bestrøket/ubestrøket papir).
I store formater vil gull- og sølvfolie kunne være best egnet, men som erstatning kan anvendes PMS 871C for gull og PMS 877 C for sølv. Ved trykking må det ikke brukes lavere punktoppløsning enn 300 dpi.
DIGITALT
ANDRE FLATER
Dersom riksvåpenet skal gjengis på glassflater skal variant III brukes i gråtone som kan justeres i hvert tilfelle.
Kontakt Support for veiledning
Fargeverdiene gir et utgangspunkt, men trykkresultatet må sammenlignes med fargene som er gjengitt i fargeviften, fordi flate, tekstur og andre faktorer kan påvirke fargegjengivelsen.
Når riksvåpenet benyttes sammen med tekst (f.eks. navn på institusjon) må teksten aldri settes over kronen. Under enhver omstendighet skal det aldri være noe annet motiv eller skrift som står jevnhøyt med eller høyere enn kronens høyeste punkt, dvs. korset.
Eksempel på tekst ved siden av riksvåpen
Teksten settes horisontalt ut fra øvre kant av skjoldet.
Eksempel på tekst under riksvåpen
Teksten settes midstilt under skjoldet.
Henvendelser vedrørende riksvåpenet og kronede statlige emblemer rettes til: Protokollavdelingen i Utenriksdepartementet
Riksvåpenet finnes i følgende filformater
AI: Original versjon
PDF og EPS: Alternative formater for programmer som ikke støtter AI-filene.
SVG: Til bruk på nettsider, i Microsoft Office, o.l.
PNG: Rasterversjon. Kun til spesielle situasjoner hvor vektorgrafikk ikke støttes
Henvendelser vedrørende riksvåpenet og kronede statlige emblemer rettes til: Protokollavdelingen i Utenriksdepartementet
Bruken av riksvåpenet er fastsatt i kongelig resolusjon av 20. mai 1927, som bl.a. bestemmer: «Riksvåbenet må kun benyttes av Statens myndigheter i utøvelsen av deres offentlige virksomhet.»
Bruk av riksvåpenet signaliserer at man er en offentlig myndighet. Disse bør derfor ikke benytte noe annet merke.
- Hoffet
- Stortinget
- Regjeringen
- Departementene (herunder forsvaret og utenrikstjenesten)
- Domstolene
- Riksrevisjonen
- Statsforvalter
Underliggende etater kan benytte enten riksvåpenet eller etatsmerke. (se fanen under)
Riksvåpenet skal ikke brukes
- I kommersiell sammenheng, i eller på suvenir eller lignende
- Plassert sammen med private eller kommersielle merker eller logo på skilt, publikasjoner o.l.
- På visittkort
- I e-postsignatur
- Som jakkemerke, unntatt som del av offentlig tjenesteuniform
De statlige direktorater og underliggende etater som har rett til å bruke Riksvåpenet kan også utforme egne etatsmerker.
Etatsmerker kan være
- et kronet emblem eller logoer der kronen fra Riksvåpenet inngår
- eller et fritt valgt merke, som ikke inneholder riksvåpenet eller kronen.
Alle statlige kronede merker skal utformes heraldisk korrekt. Dette gjelder så vel innhold som form og farge. Her er to eksempler:
Foto: Sokkeldirektoratet
Foto: NVE
Alle forslag til nye kronede merker samt forslag til endringer eller justeringer i allerede godkjente emblemer, skal forelegges Utenriksdepartementet.
Godkjent bruk
Våpenet kan stå på statens trykksaker og papirer forutsatt at det bys en høvelig plass.
- Regjeringsdokumenter
- Bøker, hefter og plakater som utgis av staten og fremtrer med et visst offisielt innhold
- Statskalenderen
- Norges offisielle statistikk
- Brev
- Pass
- Kunngjøringer
- Plakater
- Rettsavgjørelser
- Utnevnelser
- Diplomer
- Attester
- Legitimasjoner
- Sertifikater
- Traktater og andre overenskomster
- Hjemmelsbrev, aksjebrev, obligasjoner, poliser og andre verdipapirer
- På invitasjonskort til et offisielt arrangement fra
- Statsministeren eller regjeringens øvrige medlemmer
- Stasjonssjef på norsk utenriksstasjon
- Statsforvalter
- Stortingspresidenten
- Høyesterettsjustitiarius
Ved bruk av riksvåpenet på bygningsfasader o.l. må plasseringen være respektfull og slik at riksvåpenet gis forrang framfor andre eiermerker. I bygg hvor mer enn en statlig myndighet har virksomhet, skal riksvåpenet kun brukes en gang – felles for de ulike statlige virksomhetene i bygget. På skilttavler over ulike virksomheter i kontorbygg skal riksvåpenet stå først med en listing over statsinstitusjonene i bygget før eventuelle kommunale eller private merker.
Statens motorvogner skal være merket på begge sider med Det Norske Riksvåpen, slik at det går tydelig fram at motorvognen eies av staten. I tilknytning til denne merkingen bør også vedkommende etats (institusjons) navn være påført. Riksvåpenet monteres på begge sider, og slik at løven alltid vender forover. Merk også regler om riksvåpenets plassering i forhold til annen tekst. Gjelder også andre fremkomstmidler slik som el-sykkel, sykkel og båt.
Klisjéer og liknende av riksvåpenet må ikke fremstilles uten samtykke fra UD
Ved bruk av riksvåpenet på runde embetsstempler, segl og liknende er den korrekte form enklest å beskrive ved å sammenligne sirkelen med en urskive: Teksten skal ikke begynne høyere enn ved kl. 13 og fortsette med urviseren til ikke høyere enn kl. 23. Heraldisk korrekt utforming innebærer også at foten på samtlige bokstaver skal vendes inn mot sentrum av våpenet.
Riksvåpenet kan brukes som jakkemerke på offentlig tjenesteuniform (forsvar, politi, tollvesen). Annen bruk av Riksvåpenet som jakkemerke er ikke tillatt.
Riksvåpenet kan speilvendes på jakkemerker; løven skal alltid se framover.
Riksvåpenet brukes på verneskilt for å vise at et område er under områdevern. Eksempler på slike områder er naturreservater og nasjonalparker.
Kartmerking?
Riksvåpen skal ikke brukes som profilelement i sosiale medier
Riksvåpenet kan kun brukes på talerstoler av Statens myndigheter.
Historikk
->1200
Løven kjennes om herskersymbol siden 4000 f. Kr. og ble brukt som et symbol på makt siden 400-tallet. Allerede på 1100-tallet ble løven brukt som et heraldisk* symbol
1200 –>
Det norske riksvåpenet fikk sin utforming under kong Eirik Magnusson, som ga løven krone på hode og øks. Med dette viste han forbindelsen med Olav den Hellige. Riksvåpenet fra denne tiden kan vi finne på fra mynter og seglbilder, samt i en engelsk våpenrulle fra cirka 1280.
1300 –>
Under Kalmarunionen inngikk det norske våpenet i unionkongenes sammensatte våpen
1800–>
Etter 1814 ble det norske våpenet brukt for seg som riksvåpen, mens det sammensatte våpenet, med de svenske våpenmerkene Tre kronor og Folkungeættens løve, samt kongehusets stamvåpen og Vasaættens våpen i hjerteskjoldet, utgjorde kongevåpenet.
1900–>
Etter 1905 ble det norske riksvåpenet også brukt som kongevåpen, men da lagt på den kongelige hermelinskåpe og omgitt av Den Kongelige Norske St. Olavs Ordens ordenskjede.
Utformingen ble justert i detaljer og godkjent av Kongen 16.desember 1992.
Lovgrunnlag
Misbruk av Riksvåpenet er straffbart etter Straffelovens 165:
§ 165. Misbruk av offentlig uniform, kjennetegn eller tittel mv.
Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som
a. ved uhjemlet bruk av uniform eller på annen måte offentlig utgir seg for å ha offentlig myndighet på en slik måte at det er egnet til å skape uleilighet for noen eller svekke tilliten til den offentlige myndigheten,
b. uhjemlet bruker et norsk eller utenlandsk offentlig våpen, merke eller segl eller noe som lett kan forveksles med slike, eller
c. uhjemlet offentlig eller i rettsstridig øyemed bruker norsk eller utenlandsk offentlig tittel.