


Designprofil
for DSS
DSS’ designprofil er et verktøy for å tydeliggjøre hvem vi er, og hvordan vi fremstår i møte med departementene og omverdenen. Designkonseptet bygger på en kombinasjon av system/struktur og samspill/overlapping, der uttrykket forener det formelle og presise med varme og nærhet. Gjennom tydelig hierarki, gode kontraster og høy lesbarhet skal alle kontaktpunkter fremstå som deler av samme avsender. En konsekvent bruk av profilen bidrar til at DSS oppleves som en tydelig, enhetlig og profesjonell aktør – og som en trygg og kompetent faglig partner tett på departementenes hverdag.
PROFILELEMENTER
Logo med DSS-forkortelsen er vår hovedlogo. Logoen skal kun brukes i sort eller hvit (negativ versjon). Sørg alltid for god kontrast mot bakgrunnen.
Trenger du en logo, ta kontakt med Support.
Plassering
Som en hovedregel skal logoen plasseres oppe i venstre hjørne, unntak fra denne
regelen gjøres kun når det er helt nødvendig.
Sikkerhetsområde
For å sikre at logoen alltid fremstår tydelig og lett gjenkjennelig skal det være en
minimum avstand til andre grafiske elementer og tekst. Sikkerhetsområdet defineres som høyden og bredden av logosymbolet (løven) og må være fritt for andre elementer på alle sider. Området måles ut fra ytterkantene på symbol og navnetrekk.


Denne logoen brukes i eksterne tilfeller eller hvor DSS logo opererer alene, uten andre elementer fra profilen. Denne versjonen av logoen finnes på engelsk og norsk.

Positiv og negativ logo med fullt navn. Logoen skal alltid brukes i sin helhet og skal ikke endres eller beskjæres på noen måte.
Denne logoversjonen følger departementenes overordnede designprogram, og brukes i formelle sammenhenger, når det er spesielt viktig å formidle DSSs fulle
navn eller når logoen skal sammenstilles med andre departementslogoer.
Logo skal kun brukes i sort eller hvit (negativ versjon). Sørg alltid for god kontrast mot bakgrunnen.
Plassering
Som en hovedregel skal logoen plasseres oppe i venstre hjørne, unntak fra denne
regelen gjøres kun når det er helt nødvendig.
Sikkerhetsområde
For å sikre at logoen alltid fremstår tydelig og lett gjenkjennelig skal det være en
minimum avstand til andre grafiske elementer og tekst. Sikkerhetsområdet defineres som høyden og bredden av logosymbolet (løven) og må være fritt for andre elementer på alle sider. Området måles ut fra ytterkantene på symbol og navnetrekk.

Sikkerhetsområdet rundt logoen sikrer god lesbarhet og et ryddig, profesjonelt uttrykk.
Språkversjoner
Logo med fullt navn finnes også på engelsk og nynorsk.


Profilfargene knytter DSS til departementsfellesskapet, samtidig som de gir oss en tydelig egenart.
En konsistent bruk av fargepaletten er viktig for å skape en helhetlig identitet med god gjenkjennelighet.
Hovedfarger
Regjeringsblå: HEX #002E5E | RGB 0, 46, 94 |PMS 648
Beige: HEX #FDF6EE | RGB 253, 246, 238 | PMS 9184
Sand: HEX #E8CA97 | RGB 232, 202, 151 | PMS 467
Lys lavendel: HEX #C0CDF5 | RGB 192, 205, 245 | PMS 2706
Akksentfarger
Kornblå: HEX #3659AE | RGB 54, 89, 174 | PMS 2132
Mørk lavendel: HEX #6E8DE7 | RGB 110, 141, 231 | PMS 2123
Tilleggsfarger
Mørk grønn: HEX #1D3B3A | RGB 29, 59, 58
Grønn: HEX #62A47C | RGB 98, 164, 124
Burgunder: HEX #4B0933 | RGB 75, 9, 51
Mineralrød: HEX #E47070 | RGB 228, 112, 112
Fargebruk
Hovedfargene i paletten skal dominere det visuelle uttrykket i all offisiell kommunikasjon. Regjeringsblå er DSS’ hovedfarge og skal brukes i størst mulig utstrekning som identitetsmarkør.
Aksentfargene brukes primært til å gi farge til profilelementene. I tillegg kan nyanser av grønt og rødt benyttes, for eksempel i figurer og grafikk.
På større flater bør man etterstrebe et monokromt uttrykk. Det vil si at man primært bruker enten blå, grønne eller røde nyanser, og unngår å blande disse.
Det er viktig at fargene brukes på en måte som ivaretar krav til universell utforming, og som sikrer god kontrast og synlighet på alle publiseringsflater.
Fargerekkefølge
I diagrammer anbefales følgende rekkefølge på fargene:

Open Sans er departementenes profilfont. Den er en er en moderne, allsidig sans serif-skrift som sikrer god lesbarhet og et rent, profesjonelt uttrykk. Open Sans er en gratis font tilgjengelig fra Google for Mac og PC og finnes i mange snitt.

Open Sans er en av de mest brukte skrifttypene globalt.
Den er fritt tilgjengelig via Google Fonts, noe som har bidratt til bred utbredelse.
Skrifttypen bygger på humanistiske prinsipper med åpne og tydelige former.
Dette gir god lesbarhet, særlig på skjerm, og den fungerer godt på trykte flater.
Uttrykket er nøkternt og funksjonelt. Fonten er derfor godt egnet for digitale tjenester og brukergrensesnitt. Den benyttes i dag bredt, også i offentlige løsninger.
For Microsoft Office (PowerPoint, Word) brukes Arial.
Profilelementet er et bærende element i den visuelle identiteten og uttrykker kjernen i designkonseptet: balansen mellom system og struktur, og samspill og overlapping. De runde formene refererer til fellesskap, samspill og bevegelse, og visualiserer DSS’ rolle som en samlende aktør i departementsfellesskapet. Samtidig bidrar profilelementet til å skape et tydelig og gjenkjennelig uttrykk på tvers av flater.
Formene kan brukes i ulike størrelser, enten alene eller satt sammen i mønstre. Elementet kan skaleres og beskjæres ved behov, men skal alltid brukes med riktige proporsjoner. Det skal ikke skråstilles eller roteres.



Ikoner brukes for å støtte kommunikasjon og navigasjon. DSS benytter det åpne og lisensfrie ikonbiblioteket Phosphor, som gir et bredt utvalg ikoner tilpasset det visuelle uttrykket.
DSS benytter ikonbiblioteket Phosphor Icons https://phosphoricons.com/
Alle ikoner skal brukes i vekten Regular.

DSS har profilbilder som er samstemt med DSS designprofil. Fotoene er tatt av Tine Poppe og gjenspeiler DSS’ verdier Sammen for fellesskapet. Bildene skal kun brukes i kommunikasjon for DSS, og skal ikke videreformidles eller brukes av andre. Bildekreditering er ikke nødvendig.
Last ned DSS’ profilbilder fra Dep2print under Mediaarkiv.
DSS følger de offisielle reglene fra Språkrådet. KOM har ansvar for skriveregler og for navn på avdelinger/seksjoner/kontorer og tjenester.
Etatsnavn
- Hele navnet: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon skrives med stor D og liten s.
- Forkortelser: Forkortelsen for Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon er DSS.
- Genitiv: Genitiv (eieform) av DSS-forkortelsen er DSS’ (med apostrof)
- Nynorsk: Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa (DSS)
- Engelsk: Norwegian Government Security and Service Organisation
Avdelingsnavn
- Ordet ”avdeling” skal tilføyes når det kan være tvil om sammenhengen. Eks.: ”Avdeling for digitale tjenester i DSS søker ny medarbeider”. ”Har du spørsmål om økonomitjenester, kontakt avdeling for virksomhetsstyring og anskaffelser på telefon… Unntaket her er sikkerhetstjenesteavdelingen.
- Avdelinger, seksjoner, komiteer, utvalg, prosjekt o.l. skal i regelen ha liten forbokstav.
Seksjonsnavn
- Seksjonsnavnet skal begynne med seksjon for, deretter følger navnet som beskriver hva seksjonen jobber med. For eksempel seksjon for miljø- og arealplanlegging og seksjon for logistikk og post. DSS brukerservice er unntatt fra denne regelen.
- Av plasshensyn hender det at vi fjerner seksjon for, når vi lager organisasjonskart for våre tre nettsteder; iDSS, Depweb og den eksterne nettsiden DSS-web.
Forkortelser på enheter
- Forkortelser av navn på avdelinger, seksjoner eller kontorerer skal unngås så mye som mulig. Veldig få ansatte i DSS har hørt om, eller forstår hva disse forkortelsene står for.
- Må vi bruke forkortelser på avdelingsnavn, seksjonsnavn og kontorer så bruker vi kolon for avdeling, og skråstrek for seksjon og kontor.
- DSS: KH
- DSS: KH/KOM (avdeling og seksjon) eller bare KH/KOM der det ikke er nødvendig å nevne DSS.
- DSS: DT/BS/OLA (med både seksjon og kontor)
Dato
- Det offisielle norske skrivemåten er: dag, måned og årstall som skilles med punktum. (Eksempel: den 5. juni 2020 eller 05.06.2020).
Klokkeslett
- Klokkeslett skrives på følgende måter: kl. 09.05.
Tidsrom
- Angivelse av tidsrom settes opp på følgende måter:
Kontoret er åpent mandag–fredag.
I tidsrommet 1.7.–2.8. har legen ferie.
Middagsservering kl. 13.00–15.00.
Det skal ikke være mellomrom før og etter streken. Streken er en tankestrek, altså ikke bindestrek. - Bruk helst ikke uttrykksmåten «fra kl. 13–15». Hvis du skriver «fra», må du også ha med et «til»: Middagsservering fra kl. 13 til kl. 15.
- Årstall: 1940–1945 eller 1940–45
Årstall
- Årstall skal ikke forkortes med apostrof, altså ikke ’99. Eksempel på riktig bruk: Reform 97, OL 94
Telefonnummer
- Interne telefonnummer skal oppgis slik: 22 2x xx xx
- Mobilnummer skrives slik: xx xx xx xx
Forkortelser
- Den generelle regelen fra Språkrådet er at forkortelser skal ha punktum. Unntaket er forkortelser for mynt, mål og vekt, som skal være punktumfrie (for eksempel kr, cm, kg) og initialord (for eksempel NRK, NHO, EU).
E-post
- Forkortelsen for elektronisk post er e-post (med bindestrek). På norsk brukes ikke verbet ”maile”, isteden skriver vi ”sende e-post”.
Opplistinger
Ved opplistinger av kontaktinformasjon benyttes denne malen:
E-post: navn.navnesen@dss.dep.no
Telefon: 22 2x xx xx
Mobil: xx xx xx xx
Bygg
Byggene i Regjeringskvartalet med tallbetegnelser skrives uten bindestrek.
Eks.: R5, T5, A64
Relevante lenker:
Klarspråk: Språkrådet Difi
Synonymer: Synonymordboka


